La Ballata di Cosimo
Giordano
Askutàte! ‘Ne pòke
d’attenzjòne!
Ve fàcce sentì ‘ na bbélla
kanzòne.
La pwònne kapì struìt’e
gnerànte:
E’ la kanzòn’e re
Kàpebrehànte!
Re milleottecjentetrentanòve
nascèva ku la fòrza de ‘ne tòre,
da ‘na famìglja tùtta cerratàna;
sùle la màmma èva
siciljàna.
Restàwe sénza pàtre da
wagljòne,
ce r’accedjérne ‘mpònt’a ‘ne
vallòne;
s’avìw’a krèsce sùre,
kòm’a qwàne,
e se chjamàva Kòseme
Gjordàne.
Nenn’èva fàtt’ankòra
sìdecj’ànne
e, kòm’a kèll’aità
parìcchje fànne,
ku ùne sùle kòlpe de
skuppétta,
facìwe de re pàtre la
vennètta.
Sùbbete re pertjérne
karcjaràte,
ma da la Kòrte po’ fu
libberàte
e pe kampà facèva re
warzòne
addò Cjabbùrre, n’amìqwe
de Moròne.
Dòppe kàkk’ànne pàrte pe’
soldàte,
kòme trabbànte vène
‘nkarekàte
e a Kasérta sta
kòm’attendénte
a Don Kàrle Kokòzza k’è tenénte.
E tràse chjàne chjàne re
Sessànta;
è wérra pe’ l’Itàlja tùtta qwànta:
Uh! Qwànta bajonétte
‘ntùrne ‘ntùrne:
Se fùje da ògne pàrt’a re Voltùrne.
E, kòm’a ffùrja,
Kòseme Gjordàne
se màgna re nemìcje kòm’a
ppàne;
Franceskjélle, vedénne
qwànte vàle,
re prémja ku re ghràd’e
kaporàle.
Ma la wérra la vènce
Garibàrde,
e, qwànte se kapìsce, è
tròppe tàrde:
Amme fàtte la fìn’ e ki
sta ‘mpìse!
Ce kumànnane Savòj’e Pjemontìse.
De bbòtta kìlle pòvere
Gjordàne
addevénta soldàte ‘tàljàne,
ma re fàtte k’è stàte
kaporàle,
pe’ re sfottò, re fa pegljà le màle.
‘Nkuraggjàte da r’amìqwe
Peluqqwjélle
e da wàppe kòm’a Anteme Cicchjélle,
‘ne bélle jwòrne la
devìsa jétta,
se d’a la màcchja e
r’amìcj’aspétta.
Gjùrene kòntr’a tùtte re
pratùna,
re poténte, re kònt’e re
segnùra,
e vjéngwene ku llòr’a fa’
la wérra
re jernatjére ke vwònn’avè
la térra.
E, qwànd’ànne ggjuràte
tùtte qwànte,
se fànne tànta bbànde de
brehànte,
e Gjordàne, ku r’amìqwe
Peleqqwjélle
sta a defénne la kuròn’e
Franceskjélle.
Ajetàte da re sòld’e re
Burbùne,
se trencèr’a re Cervìll’a
re Kupùne;
da Kusàn’a la kàv’e Paupìse
kumbàtt’a re soldàte pjemontìse.
E nòtt’e jwòrne, de
trembòn’ armàte,
‘nzègn’a re kumpàgne st’’appostàte:
mo’ ‘ne massàre vène ‘mprigjonàte
mo’ ‘ ne netàre vène riskattàte.
Pe vìnt’ànne so’ rapìn’e
so’ battàglje,
dappettùtte Sant’Estìzj’e
accesàglje;
arriva fi’a la Fràncj’e a
l’Inglittérra,
addò va va,
è sémpe sérra sérra.
E a r’uttantadùje, a la
staggjòne,
fa amicizja ku ‘ne bbélle umakòne,
ke re dìce: “Pekkè nen ce
ne jàmme,
a Génw’addò affàre tùtte fànne?”
E Kòseme, mànqwe fùsse
wagljencjélle,
se mètt’apprjéss’a kìlle ‘mbregljencjélle;
‘nz’akkòrge ka r’amìqwe fa la spìja:
E’ ‘ne fùrbe deleghàt’e pulizzìja.
Re vinticìnqw’Aùste, ént’a
re pwòrte,
da qwìndece soldàte,
tùtt’aqqwòrte,
Gjordàn’a la ‘ntrasàtt’è
cirkondàte,
kòm’òme de ghalèr’è
ammanettate.
Dòppe dùj’ànne vène
precessàte,
a Benevjénte vène
gjudikàte,
pe ‘na vìta vène
kunnannàte
a fatekà, a ‘na pàlla ‘nkatenàte.
Re Kaporàle, Kòm’a
Kapitàne,
a le manétte pòreje
pùz’e ‘mmàne.
Sènza parlà e ku la
kàp’auzàta,
azzétta kèlla pèna
meritàta.
Kèst’è la scjòrta, fàtta
sùl’e wérra,
de ki édda zàppà, ma
‘ntène térra:
La cjerke? Te chjàmene “’gnerànte”;
la pretjénne? Mwòre da brehànte!
Testo di Silvio Falato